Hvor mye skal vi egentlig dele om oss selv med andre? Er det en eller annen usynlig grense, en grense som antyder hva som er greit å si? Nå tenker jeg ikke i forhold til bekjente eller folk man møter etter ett par øl på byen. Vi har vel igjennom erfaring og "voksenopplæring" lært oss det. Jeg mener hvor mye man kan dele med de som er nære oss, er det noen ting vi ikke en gang kan fortelle de? Mennesker er rare og forvirrer meg veldig til tider. Jeg bærer alltid hjertet mitt på ermet, men lurer på om det egentlig er veldig lurt. Jeg antar jeg finner ut av det før eller siden.
I kveld leste Åste noen av diktene sine for meg. De er veldig fine. Jeg liker godt å sitte i sengen og høre henne lese de. Jeg beundrer henne og hennes evne til å gjøre opplevelser og livserfaringer til vittige og herlige dikt. Jeg vet ingenting om dikt, men jeg vet at jeg liker det hun skriver. Og det er egentlig nok for meg.
Også har Sondre Lerche gitt ut ny plate. Det liker jeg meget godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar