Jeg synes livet er vanskelige greier. Ikke alltid, men ofte. Spesiellt om vinteren.
Egentlig så finner jeg det utrolig rart at jeg er ett såkalt vinterbarn. Fordi vinteren er den tiden av året jeg liker dårligst. Ikke fordi det er kaldt, eller fordi snø er kjipt, eller fordi all kollektivtrafikken glemmer hva man gjør når det kommer snø hvert bidige år.
Jeg liker ikke mørket. Mørket er så altoppslukende, sort og tungt og på en måte føles det ut som det aldri forsvinner.



Men det gjør faktisk det, til slutt.
Og i mellomtiden kan man finne varme og lys i fantastiske forelde, gode venner og tanken om at egentlig så har man det ikke så aller værst.

Dårlig samvittighet

Jeg har alltid dårlig samvittighet. For noe jeg ikke skulle gjort, noe jeg skulle ha gjort, noe jeg har sagt som skulle vært usagt eller omvendt. Den dårlige samvittigheten er der alltid. Det er nesten slik at jeg får dårlig samvittighet for å gå på rødt lys. Nesten.

Men her om dagen fikk jeg høre noe veldig lurt. Noen så på meg og sa - Bjørg, jeg skjønner ikke vitsen med dårlig samvittighet.

Og det er det lureste jeg har hørt på lenge, fordi dårlig samvittighet er virkelig ikke noe som helst. Egentlig. Det er bare en dårlig magefølelse som man egentlig ikke får gjort noe som helst med. Så fra nå av skal jeg ha litt mindre dårlig samvittighet, jeg skal i alle fall prøve.

Kjære Julenissen

Jeg vet jeg er utrolig tidlig ute i år, men dette kan bare ikke vente.
Jeg er den type menneske som veldig ofte bare babler av gårde uten
å tenke meg om. Det gjør også at jeg særdeles ofte roter meg opp i
situasjoner jeg helst ikke skulle vært i.
Det er stort sett ikke store ting, men jeg er også (takk mamma og pappa)
født med en genetisk, retrospektiv videoskjerm som står på repeat inne i
hodet mitt og spiller av alle disse kleine øyeblikkene, kommentarene og
situasjonene (store som små) som jeg aller helst vil glemme.
Det blir veldig slitsomt i lengden, og jeg begynner å bli passe lei av søvnløse
netter over dette faktum.
I tillegg til maskinen som spiller de samme kleine øyeblikkene over og over og over og over igjen
inne i hodet mitt er det tydeligvis også ett forstørrelsesglass inni der.
Fordi hver gang jeg må gjenoppleve det så virker det å bli dobbelt så stort
som jeg mener å huske at det faktisk var. Det er ikke noe gøy. Jeg liker det dårlig.

Så, kjære julenissen. Kan jeg vær så snill å få en delete-knapp til jul i år?
Nå synes jeg du får ganske tidlig beskjed. Tenker det er greit da jeg innser at det kanskje tar litt tid å lage en slik.

Stor klem fra Bjørg Marie

PS. En sånn ulv som de har i game of thrones hadde heller ikke vært å forakte. Men no pressure.

Jeg skulle ønske at livet var som en film. Noen ganger, når det kommer en fin sang i spillelisten mens jeg sitter på trikken tar jeg faktisk meg selv i å sitte å tenke - denne sangen hadde bare passet så sykt bra om jeg hadde hatt hjertesorg i filmen om livet mitt. Men alle gjør da det, eller ? Uansett, noen ganger føles bare livet så jævlig monotont og kjedelig at det er nesten slik at jeg vurderer å hoppe av et høyt hus og brekke benet, bare for at det skal skje noe liksom. Vi blir overlesset med alle disse håpløse inntrykkene fra film, TV og andre medier om alle andre sine fantastiske liv at vi føler at vårt eget bare er fullstendig bortkastet.

Her om dagen så jeg forsiden på ett eller annet tullete magasin hvor det sto "Vær den beste deg du kan være" eller noe sånt fjas. HVEM ELLERS tror de at jeg prøver å være da? Det er ikke som jeg våkner opp hver morgen og tenker; i dag skal jeg være middelmådige Bjørg. Vi gjør så godt vi kan, og det får søren meg være bra nok.

Takk for meg.

Nytt og bedre liv

Siden jeg har bestemt meg for å bli et nytt og bedre menneske (ironiske hermetegn). Så har jeg besluttet å ta en opprensking i klær og sko, fordi jeg har hørt at folk som er "nye og bedre mennesker" ikke er så opptatt av nettopp klær, sko, religion og politikk og sånn. Eller? Uansett, i den anledning legger jeg ut noen fotografier av sko og slikt som jeg kunne tenke meg å gi bort, eller selge for en rimelig penge (helst en stor og blank en). Om noen er interessert, let me know.

Første del av Bjørgs "ryddeoppilivetsitt" loppemarked: sko. Og bare så det er sagt, så er det ikke det at jeg ikke er glad i de, det er bare det at vår tid sammen er kommet til sin slutt.

HAHA, jeg har blitt en sånn jente som blogger om sko. Livets ironi azz.

 

Alle de tingene jeg heller ville gjort enn å være en ansvarlig voksen som jobber og tar skolearbeid på alvor:

drikke vin
henge på kafé
kjøpe ting
sove
vaske klær
rydde rommet mitt (true story)
spille wordfeud
drikke øl
se på Seinfeld
gå tur
spise mat (som jeg ikke må lage selv)
klippe håret mitt
lære meg å sykle på sånn sykkel med et hjul
ta bilder
dra til Berlin
tegne
hoppe tau
skrive lister
gå på kino

Takk for meg.

JEG sitter på skolen. Jobber jeg med skolearbeid? NEI. I steden sitter jeg å klager (til meg selv, da en må være stille på datarommet) over at jeg har ALT for mye å gjøre, vondt i tanna (som nettopp har fått seg en splitter ny fylling) og tenker på alle de tingene jeg skulle ha fått gjort i helgen. SÅ hva gjorde jeg i helgen? Absolutt INGENverdensTING. Nå tenker dere helt sikkert, "gud, dette er jo verdens kjedeligste blogg", og vet dere hva? DET er helt korrekt. Jeg er ganske kjedelig, egentlig så er jeg litt sånn som Seinfeld, jeg er showet om absolutt ingenting. Eller i alle fall bloggen om ingenting.

Saken er nemlig den at hadde jeg gått inn for å lede en ekstraordinær-superduper-cool-dame livsstil, så hadde jo sikkert det vært mulig. Corckyness aside. MEN hvem er det som egentlig har tid til det da? Hvem er alle disse menneskene som har tid til å ta bilde av seg selv og alle de nye skoene sine i fra tretten forskjellige vinkler?  JO, det skal jeg fortelle dere. Det er de samme folka som aldri har måtte jobbe en dag i sitt liv, som får alt servert på gullfat og som på grunn av riktig etternavn, status eller familieøkonomi har tid til å holde på med slikt. Jeg er fullt klar over at det er noe dobbeltmoralskt å "disse" blogging på en blogg. Men jeg velger å se på det som sunn kritikk, i alle fall akkurat nå. Og om jeg ombestemmer meg finnes det alltids en "delete post" knapp. Akk, hadde det bare vært en sånn i det virkelige liv og.

Takk for meg.

Nytt år, nytt håp?

Det er alltid visse forhåpninger, ønsker og målsettinger når man går inn i et nytt år. Dette året skal jeg, eller vil jeg eller mener jeg eller tenker jeg eller føler jeg. Det blir nesten for mye, man setter seg alle disse målene som man vet at man ikke kommer til å nå. Tar seg vann over hodet og begynner fort å drukne i det. SÅ, tradisjonen tro skal jeg også gjøre den samme feilen som så mange år tidligere:
Tam ta da tam, mine NYTTÅRSFORSETTER.

1. Jeg, Bjørg, skal ikke kjøpe ett eneste nytt plagg før i alle fall 01.06.2012.
2. Jeg skal være flinkere å skrive innlegg.
3. Jeg skal spare penger.
4. Jeg SKAL til Berlin igjen i år.
5. Jeg skal prioritere bedre.
6. Jeg skal stole på meg selv.

Det er sikkert flere, men det er de jeg kommer på i skrivende øyeblikk. Ønsk meg lykke til!

Godt nytt år til alle og en hver.

Klipp fra verdens beste by.

Dag 1: Vi sto opp midt på natten.

ENDELIG en presidentkampanje jeg kan forholde meg til.

Jeg fikk polaroidkamera av fantastiske Andrew i bursdagsgave. LYKKE.

Ingen av oss ville hjem. 

92 timer i verdens beste by: Berlin

Dag 1

Opp 03:30. flytog. fly. kaffe. masse kaffe. jakten på kaffe. så langt handler det kun om kaffe. landing. Tegel. buss. kø. tysk? what? buss. den var gul. Alexander platz. gode minner. U-bahn. I love U. meininger. hostellet altså. framme. JESS. mat. mer kaffe. shopping. sweet. Berlin, som jeg har savnet deg. mat. ØL, mer øl. gamle venner. nye venner. tyggis. SATAN! fylling. wtf? halv tann. tannlege? NÅ? smertestillende. kjempeidè!

Sitat for dagen: "WHAT? Har dere med egne håndkler?"

Dag 2

"Noen har tatt dyna mi". kjipt. ta hennes. god start. dette var på natten. sove. lenge. frokost? brunch? vet ikke, mat var det. vintage. vandring. gå. gikk. sto. satt. gikk mer. kaffe igjen. damn good coffee. penger spart? penger brukt. penger nesten borte. ikke enda. mat. thai. NAM. øl. BURSDAG. hurra for fine Siri. mojito? Jess sir. mona. mana. mono? Speler ingen roll. god mojito i alle fall. herrmannsplatz. Andrew. nye venner. polaroid kamera. LYKKE. taxi.

Dag 3

Sove. lenge. lunsj, ikke frokost. sært, nei. vi er i Berlin. mer shopping. penger spart? næ, klart jeg trenger enda en slik kjole. mat, tygge? ikke tema. lykken er at alkohol kommer i flytende form. moralen er: går til tannlegen. OFTE. leksen lært. endelig. NYTTÅRSAFTEN. Jess! overpynta, litt. folk gjør ikke slikt her. middag. hm, trenger man reservasjon? Næ.....JO! men ting løser seg for snille piker. Siri er flink og snakker tysk. vi fikk plass, og mat. maten, italiensk vel. den var god. Leinestrasse? schønleinstrasse? sikkert det samme. NEI! Det er det ikke! Takk til Andrew som er snill og henter tre forvirrede piker. fest. dramalinja møter something. dunno. gøy var det. nordmennene tok over spillelista. da ble det orden i sakene. 4,3,2,1 - HAPPY NEW YEAR! krigssone. DUKK! hadde man ikke dukket hadde man ikke vært her i skrivende øyeblikk. ingen regler. ingen kontroll. støy. lys. lyden av ambulanser. Berlin, jeg elsker deg, men du må lære deg å sette regler for dine innbyggere. alkohol, mer enn nok av det. takk for det gamle.

Sitat for dagen (kvelden) : "That's fucking insane man!"

Dag 4

Cola. eplejuice. KAFFE. reparere. lykken er cola og verdens diggeste baconburger. planer for dagen: NADA. helt greit. vandring gjennom Berlins regntunge gater. de bærer preg av kvelden før. noen fester fortsatt. været betyr ingen verdens ting. kino til lunsj (19:30?) Sherlock Holmes. ikke dubbet. KLAR! en pose med popcorn. en bøtte med cola. sitat for dagen: too much coca cola. jeg forstår ikke. middag kl 23:00. perfekt. pizza, den var italiensk. herlig. selskapet var upåklagelig. hendelsene til perfekt timimg. kort summert: en perfekt første nyttårsdag med perfekt selskap, en perfekt avslutning på en herlig weekend. den beste på lenge. Berlin, en dag skal jeg bo hos deg, en dag snart. vi vil være sammen igjen. forglemmegei.

Dag 5

Dette er ikke et dikt.

Hadet. nå kan du ikke se meg lenger. NEI. jeg er dekket av hvit bomull, du får ikke se meg mer. NEI. 3000 fot. NEI. jeg angrer.

Avslutningsvis
Noen ganger, sjelden, men noen ganger så møter man mennesker som man ikke en gang trenger ord for å kommunisere med. Det er utrolig fint og kanskje noe undervurdert. Dessverre kan det ha seg slik at disse menneskene er langt unna, at man befinner seg langt fra hverandre. Det gjør meg litt trist.