Jeg liker ikke endeløst, grått regnvær.

Jeg liker ikke fulle trikker og busser.

Jeg liker ikke støvler med hull i. 

Jeg liker ikke når folk danner seg meninger om hvem jeg er uten å egentlig kjenne meg.

Jeg liker ikke når folk dømmer andre kun på grunnlag av hvilket parti de stemmer eller hva de tror på.

Men jeg liker godt når solen titter frem etter en skikkelig regnskur.

Jeg liker høstlukt og NYE støvler.

Jeg liker Johnny og June.

Jeg liker Brutus.

Jeg liker nye fotoapps på telefonen min.

Jeg liker søte kommentarer fra fineste Karoline.

Jeg liker at jeg liker studiet mitt.

Og jeg liker veldig godt de fantastiske, sterke, flotte vennene mine.

Du vet at du har begynt på kunst og håndverks bachelor når du står med nesa dypt begravet i en haug med plastposer som du skal bruke til å lage ett produkt som du kun får benytte brukte materialer til. Jadda. Så det er det jeg skal holde på med de neste to ukene. Lage noe nytt ut av søppel. Og oppgavens navn - TRASH. Så det så. Men både gøy og utfordrende er det og selv om det bare er mandag på min andre uke ved HiOA så har jeg allerede lært meg noe nytt. Hvem visste at det er mulig å stryke plast? I alle fall ikke jeg. Men etter å ha tilbrakt det siste året med å stryke x antall perlebrett burde tanken kanskje ha slått meg noe tidligere. Uansett, stryke plast, ganske gøy, skolestart, ikke så aller verst, alkoholforbruk etter fadderuke, i alle fall stabil.

75 Days of Summer

En sommer på hell, en sommer som har vært relativt rolig og lite begivenhetsrik. Og det er egentlig helt greit, jeg tror at høsten på mange måter vil bringe med seg begivenheter av både stor og liten kaliber. I alle fall håper jeg det. Jeg er ikke på leting etter noe vendepunkt av noe slag, men en liten tvist hadde ikke vært å forakte. Jeg sitter på mitt nyvaskede kjøkken med kanelboller (takk til Lise og Tone) og ett glass melk og føler på noe som er ganske så uvanlig for meg - ro. Dette er selvfølgelig noe som mest sannsynlig endrer seg innen de neste dagene, om ikke timene, men for en gangs skyld skal jeg prøve å ikke tenke på det. Nå tenker jeg ikke på det. Bare litt. Og det må faktisk være lov.

Wednesday morning 3 AM

Jeg vet det er tirsdag. Men jeg har nettopp gjenoppdaget Simon & Garfunkel og det føles ganske så fint. Det er mye som skjer, i mitt liv, i alle sine liv. For min del er det begynnelsen på noe nytt, men noe nytt som føles så utrolig riktig og i den forstand så veldig trygt. Likevel så er det så vanskelig å gi slipp på det som var, det som føltes så riktig akkurat der og da. Men tiden er kommet for å være sterk og tøff, tiden er kommet for å hoppe i det. Jeg har aldri vært tøff og sterk før og om jeg har blitt oppfattet som det så er det i så fall bare takket være tre år på dramalinja. Ikke at det var så meget å skryte av. Mehe. Uansett, jeg er klar for noe nytt og har lyse, håpefulle tanker for tiden som kommer. Kryss fingrene for meg.

Åh, og hør på Wednesday morning 3 am med Simon & Garfunkel.