En sommer på hell, en sommer som har vært relativt rolig og lite begivenhetsrik. Og det er egentlig helt greit, jeg tror at høsten på mange måter vil bringe med seg begivenheter av både stor og liten kaliber. I alle fall håper jeg det. Jeg er ikke på leting etter noe vendepunkt av noe slag, men en liten tvist hadde ikke vært å forakte. Jeg sitter på mitt nyvaskede kjøkken med kanelboller (takk til Lise og Tone) og ett glass melk og føler på noe som er ganske så uvanlig for meg - ro. Dette er selvfølgelig noe som mest sannsynlig endrer seg innen de neste dagene, om ikke timene, men for en gangs skyld skal jeg prøve å ikke tenke på det. Nå tenker jeg ikke på det. Bare litt. Og det må faktisk være lov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar