Gledleg Jul

BAAH! Kjipe, sindige dager. Jeg har hatt noen vanskelige dager og med jobben på topp av kransekaka blir det ikke særlig bedre. Det eneste jeg ønsker meg er en rolig stund med venner, snø og endelig litt JULESTEMNING! To dager igjen, to hele døgn til jeg sitter i bilen sammen med min kjære far. Hæmmat tæl jul folkens. Og det er ikke lenge til, så God Jul.

Også i dag da, denne dagen som begynte så bra. Jeg fikk liksom tid til alt i dag, skole, lunsj med Karro, snikksnakk og jobb. Og jobb. Det gikk helt fint, fram til det ikke gjorde det lenger. Det gikk faktisk ganske så fint og, frem til jeg sullet, ble stresset, slurvet og til slutt utløste alarmen. Jadda. Noen ganger så blir jeg bare så fryktelig lei av å være meg, noen ganger føler jeg at det hadde passet så utrolig mye bedre å bare være noen andre. Noen som ikke var så fryktelig sullete og klumsete. Noen som kunne gå gjennom alle livets dager og aldri utløse en alarm, en som har alt under kontroll og som ikke ble så lett påvirket av alt som skjer. I kveld satt jeg på Stovner T-bane stasjon og gråt. JESS. Det er så utrolig fint å kunne stryke det av lista, dumme seg fullstendig ut i ny jobb, CHECK!

Jeg føler så mye, det gjør jeg alltid. Og hver eneste bidige gang jeg havner i nærkamp med følelsene mine så virker de å vinne. Jeg skulle bare ønske jeg kunne være en av disse sterke, tøffe, beininesaandallthatjazz damene MEN neeeeidaa, jeg må være typen som utløser senter alarmer for så å sitte på t-bane stasjonen og hulke som et lite barn. That's just how I roll liksom. Jeg er så lei av meg sjæl i dag og ganske mange andre dager forsåvidt. Men spesielt i dag.

Og det var hva som skjulte seg bak luke nr 13 i julekalenderen dere, AHA! 13, forbanna ulykkestall.

Takkformeg.

NÅ, nå er det jul.

Femten dager,

15 dager, femten dager til snø, familie, gamle venner, lovsang, presanger. Femten dager til jul, femten dager til hjem. Jeg føler meg aldri mer hjemme på Gjøvik enn i julen og som jeg gleder meg. For et par dager siden falt den første snøen i Oslo. Og selv om det er blitt kaldere og strømregningen mest sannsynlig kommer til å gjøre vondt i flere måneder fremover så kan jeg ikke annet enn å være utrolig takknemlig. Det blir på en måte ikke jul før snøen faller, uansett hvor mange grusomme juledekorasjoner butikkene drar opp av hatten.

Jeg sitter fornøyd i sengen min og tenker på julen, lengter rettere sagt. I dag leverte jeg min siste oppgave for studieåret 2011, jeg er nesten ferdig med julegavene og er stort sett fornøyd. Av erfaring varer ikke disse øyeblikkene spesielt lenge, så nå skal jeg omfavne det. Julemusikk, mandariner og en følelse av tretthet og tilfredshet.

Også har jeg fått julekalender av mamma og det er ganske fint. 

Jeg forsøkte å ta ett bilde av den første snøen, det gikk litt dårlig men man skjønner tegninga.