Monotypi

Monotypi - et trykk, et inntrykk, en sjanse. Det begynner å bli en vane, god eller dårlig, at jeg knytter disse innleggene til min egen skolehverdag. I grafikken og trykkekunsten finnes det et begrep som heter monotypi. Monotypi går i bunn og grunn ut på å trykke en flate, forskjellen på denne teknikken og andre mye brukte trykkteknikker er at i dette tilfellet får du bare en sjanse. Det fikk meg til å tenke på hvordan dette fenomenet også tar plass i hverdagen vår. I veldig mange tilfeller velger mennesker å benytte seg av monotypi, første (inn)trykket er alt og om det først er dannet er vi vanskelige å rokke.

Vi har så lett for å hoppe til en konklusjon etter førsteinntrykket, denne personen ser sånn ut, den er sikkert slik. Den kommentaren synes jeg ikke noe om, du er sikkert en sånn en. Førsteinntrykket betyr så fryktelig mye og om det først er gjort skal det så utrolig mye til for å få endret det. Det må være en av de vanskeligste utfordringer i verden å få noen til å endre førsteinntrykket sitt av deg. Og det som verre er, om noen har dannet seg ett dårlig inntrykk av deg kan det være nesten umulig å finne det ut. Mange mennesker er jo så skrekkelig gode på å spille spill og holde masken. Jeg mener jeg er ganske dårlig i spill, på alle måter. Men om man da finner ut at noen har et dårlig inntrykk av deg og du gjerne vil fikse det. Hvordan skal man så gå fram? Akkurat for øyeblikket vet jeg ikke om det er noen som har et dårlig inntrykk av meg, men det er mye mulig (folk er jo så flinke i spill). Nå surrer jeg, noen ganger roter jeg meg bort mens jeg skriver. Mulig det er all trykkfargen jeg har pustet inn i dag, men jeg tviler.