Hjertehjem.

Sanger, ordtak  og store deler av dagens samfunn vil hevde at ”home is where the heart is”. Altså det stedet du anser å være din hjemplass burde nødvendigvis også være der hvor du plasserer kjærligheten og ett av dine viktigste indre organer, eller omvendt. Men hva om det er slik at du har flere hjem? Om det er flere steder du kjenner tilknytning til? Er det da slik at en skal dele hjertet opp i flere små biter. Eller er dette bare en konsekvens av pose og sekk- trenden. Skal man måtte velge ett sted og ett sted alene å kalle hjem?

For meg dreier ikke hjem seg så mye om hvor det er, men hvem. Hjemme er i aller høyeste grad der hjertet ligger, men er det lov å legge igjen hjertet sitt flere steder, er det lov å elske flere? Og om man da velger å gjøre dette, legge igjen hjertet altså, hvordan kan man være sikker på at det blir tilstrekkelig godt tatt vare på? Og er det også slik at om noen drar fra deg, noen som du valgte å gi en del til, tar de den med seg? Eller får du den igjen, litt mer slitt i kantene og enda litt skjørere enn før.

Jeg lurer på om det er noen maksimumsgrense på hvor mange man får gi det til, og i så fall hvor stor er den prosenten vi gir bort? - Det er ikke så mye å gjøre når en sitter på toget en sen søndagskveld på vei fra Gjøvik til Oslo. Så det frigjør en del tid til å fundere, på godt og vondt.

Billy Joel sier følgende i en av sine sanger -"I need you in my house, cause you're my home". Jeg synes egentlig det er ganske fint. Også fikk jeg nettopp vite at Oda har sendt et brev i den ekte* posten til meg, det er også ganske så fint. 

* Den ekte posten - altså ikke email (nymotens tullvas).