Ranglenetter

Denne årstiden bringer med seg flotte farger, et snev av den første kulden og den siste utepilsen i klar høstsol. Men den bringer også med seg en slags uro, følelsen av at enda ett år begynner å nærme seg slutten. Jeg blir stort sett alltid sittende langt utover sengetid å fundere på hva som egentlig har skjedd i året som har gått. Hva har jeg egentlig lært? Har jeg beveget meg framover på noe vis? Har jeg egentlig utviklet meg på noen som helst måte? Nå er det selvfølgelig helt umulig å se det fra en objektiv vinkel, men uansett. For meg går alltid, uten unntak, disse tankene hånd i hånd med årstiden vi nå opplever. Jeg ender alltid opp med å føle meg noe rastløs.

I slike tilfeller er det fint å ha gode venner å fordrive tid med, slik som Isabelle.

Og Oda.

Alexander

Fredrik, som forøvrig fylte år denne helgen.

Marie.

Og Bjørn.